Ikke alt på en gang

Libanon — fra "Snikk, snakk, snute"

For lenge, lenge siden gikk en mulla til en skole og tilbød seg å undervise Han håpet at riktig mange ville komme og høre på ham, men bare en mann møtte opp. Det var en fattig stallkar. Mullaen var i tvil om han skulle holde forelesningen sin og spurte stallkaren. "Skal jeg begynne forelesningen min selv om det bare er deg som hører på?"

"Mester, jeg er bare en enfoldig stallkar, men hvis jeg gikk inn i en stall og fant den tom, bortsett fra en hest, hadde jeg foret den hesten uansett."

Mullaen lyttet til det mannen sa og begynte å snakke som planlagt. Han ble oppildnet av sine egne ord og snakket i det uendelige. Stallkaren lyttet høflig. Etter to timer tok mullaen en pause. "Jeg kunne snakke hele natten lang," sa han til sitt eneste publikum. "Skal jeg fortsette?"

"Mester," sa stallkaren. "jeg er ingen lærd mann, men hvis jeg kom inn i en stall og bare fant en hest, ville jeg naturligvis fore den, men jeg ville ikke gi den alt foret som fantes i stallen."

[Skriv ut fortellingen!]