Tre lærde og en løve

India — fra "Livet er som et banantre"

Det var en gang fire venner som hadde kjent hverandre hele livet. Tre av dem var svært lærde, mens den fjerde stolte på sin egen fornuft. En dag satt de fire og snakket sammen mens de drakk te. En av dem sa: "Landsbyen vår er liten og tilbudene få. Vår kunnskap blir virkelig ikke verdsatt. Jeg foreslår at vi drar ut i verden og søker lykken der. Sammen er det ingen grenser for hva vi kan oppnå." De bestemte seg for å forlate landsbyen og tilby sine evner i større byer som vil sette pris på deres evner.

Mens de satt og la store planer for fremtiden, sa en av dem: "Det er riktig at vi til sammen kan meget, men det gjelder da bare tre av oss. Vi har studert og strevet i timevis, mens vår ulærde venn har sluppet svært billig. Blir det ikke galt at han skal sko seg på vårt strev?" De tre lærde funderte lenge over problemstillingen, men ble til slutt enige om at den ulærde skulle være med å reisen. De hadde tross alt vært venner siden barndommen.

Neste dag pakket de sammen sakene sine og la i vei. De hadde ikke gått langt da de kom over en haug med ben på bakken. En av de fire var spesialist på skjeletter og kunne slå fast at det dreide seg om skjelettet til en løve.

"Jeg kan sette skjelettet sammen på null komma niks. Vi har her en enestående sjanse til å virkelig vise hva vi kan få til!" sa han.

"Hvilken god ide!" sa en annen. "Jeg kan ikke vente med å vise dere hvordan jeg kan gjenskape kroppen med kjøtt og pels!"

"Fantastisk!" sa den tredje. "Jeg kjenner nemlig til hemmeligheten som skal til for å få liv i dyret igjen."

Dermed satte de tre i gang. Den fjerde, han som stolte på fornuften, så på dem. "Jeg vet at jeg ikke er lærde som der, men si meg," sa han. "er det ikke det ikke noe uklokt å bringe et så farlig dyr tilbake til livet? Tenk om det er rasende og fra seg av sult? Vil den ikke se på oss som lette bytter?"

"Kjære deg, hvordan kan du tvile på vårt store arbeid?" spurte den ene.

"Ja, hva er vitsen med all vår kunnskap, hvis vi ikke kan sette den ut i livet?" spurte den andre.

"Bare tenk hvor rike vi kommer til å bli når vi kan bevise at vi kan skape liv og overvinne døden! Endelig vil vår velstand stå i forhold til vår kunnskap" sa den tredje.

"Godt sagt!" ropte de to andre.

"Vel, hvis dere insisterer, la meg i alle fall få sjansen til å komme i sikkerhet," sa den fjerde. Og ikke før han hadde søkt tilflukt i et tre, ble løven levende. Den åpnet øynene, strakk seg, reiste seg, slo med halen og kastet seg over de tre som hadde gitt den liv. De ble slukt i eneste jafs.

Deres ulærde venn satt i treet til løven hadde tasset sin vei. Så gikk han hjem alene og fortalte alle i landsbyen hva som hadde skjedd. Den dag i dag har landsbybefolkningen stor respekt for kunnskap, men enda mer respekt for sunn fornuft.

[Skriv ut fortellingen!]